Skip to content (Press Enter)

Typer lagringsenheter

Bli kjent med flere måter å få bedre digital lagringskapasitet på, og finn den rette løsningen for deg.

Prøv Dropbox-lagring
kvinne tar opp med mikrofon på bærbar datamaskin

Å finne ut hvordan du skal lagre dyrebare bilder og viktige filer kan virke overveldende. Men husk at lagringskapasiteten ikke lenger er avhengig av kapasiteten til datamaskinen din. Det finnes mange alternativer i ulike priskategorier for å lagre filer og samtidig spare lagringsplass på datamaskinen, telefonen eller nettbrettet. Vi oppsummerer alternativene – fra nettskylagring til harddisker.

Skylagring

Selv om det ikke akkurat er en enhet i seg selv, er nettskylagring den nyeste og mest allsidige typen lagring for datamaskiner. “Nettskyen” er ikke et sted eller objekt, men snarere en enorm samling servere i datasentre rundt om i verden. Når du lagrer et dokument i nettskyen, lagrer du det på disse serverne.

Fordi nettskylagring lagrer alt på nettet, bruker det ikke noe av datamaskinens sekundære lagringsplass, slik at du kan spare plass

Nettskylagring gir betydelig høyere lagringskapasiteter enn USB-flash-stasjon og andre fysiske alternativer. Dette sparer deg for å måtte sile gjennom hver enhet for å finne riktig fil.

Mens eksterne harddisker og SSD-er en gang ble foretrukket for deres bærbarhet, kommer de også til kort sammenlignet med nettskylagring. Det er ikke mange lommevennlige eksterne harddisker. Mens de er mindre og lettere enn datamaskinens interne lagringsstasjon, er de fortsatt håndgripelige enheter. Nettskyen, derimot, kan være med deg hvor som helst uten å ta fysisk plass, og uten de fysiske sårbarhetene til en ekstern stasjon.

Eksterne lagringsenheter var også populære som en rask løsning for overføring av filer, men de er bare nyttige hvis du har tilgang til hver fysiske enhet. Nettskyen har framgang nå som mange virksomheter opererer eksternt. Det er sannsynlig at du ikke sender en USB-stasjon til utlandet for å sende en stor fil til en kollega. Nettskylagring fungerer som en bro mellom fjernarbeidere, noe som gjør samarbeid langtfra til en lek.

Hvis du glemmer å ta med en harddisk som inneholder viktige dokumenter til et møte, er det ikke mye du kan gjøre annet enn å gå tilbake og hente den. Hvis du knuser eller mister en harddisk helt, er det lite sannsynlig at du noen gang vil få tilbake dataene. Med nettskylagring unngår du alle disse risikoene – alle data blir sikkerhetskopiert og er tilgjengelige når som helst og hvor som helst, så lenge du har tilgang til internett.

Med filsynkronisering har du tilgang til enhver fil i Dropbox fra skrivebordet. Det er akkurat som å lagre filene dine lokalt - men uten at de bruker diskplass. Å lagre alle filene dine i Dropbox betyr at de alltid er ett klikk unna. Du kan få tilgang til dem fra en hvilken som helst enhet med internettforbindelse og dele på et øyeblikk.

Eksterne lagringsenheter

hånd som tar bilder av oppskrifter i et magasin med tomater, kringler i boller

I tillegg til lagringsmedier som er innebygd i datamaskinen, finnes det også eksterne digitale lagringsenheter. Disse blir ofte brukt til å utvide lagringskapasiteten til en datamaskin som begynner å få lite plass, få økt flyttbarhet eller overføre filer enkelt fra en enhet til en annen.

Og hvis du vil overføre filer fra eksterne harddisker til nettskyen, kan du bruke sikkerhetskopiering av ekstern harddisk og få tilgang til filene dine der du er.

Eksterne harddisker og SSD-er

Du kan få både harddisk- og SSD-enheter som eksterne stasjoner. Disse har generelt den største lagringskapasiteten blant eksterne alternativer, med eksterne harddisker som tilbyr opptil 20 TB lagringsplass og (rimelig prisede) eksterne SSD-er som tilbyr opptil 8 TB lagringsplass.

Eksterne harddisker og SSD-er fungerer på nøyaktig samme måte som deres interne motparter gjør. De fleste eksterne stasjonene kan koble til hvilken som helst datamaskin; de er ikke knyttet til en enhet, så de er en anstendig løsning for å overføre filer på tvers av enheter.

Flashminneenheter

Vi nevnte flashminne tidligere når vi diskuterte SSD-er. En flashminneenhet inneholder billioner av sammenkoblede flashminneceller som lagrer data. Disse cellene inneholder millioner av transistorer som når de er slått på eller av representerer 1-ere og 0-er i binær kode, slik at en datamaskin kan lese og skrive informasjon.

En av de mest gjenkjennelige typene flashminneenheter er USB-flashstasjonen. Disse små, minnebrikkene eller minnepinnene, også kjent som bærbare lagringsenheter har lenge vært et populært valg for ekstra lagringsplass på datamaskinen. Før var det raskt og enkelt å dele filer på nettet, USB-flash-stasjoner var avgjørende for å kunne flytte filer enkelt fra en enhet til en annen. De kan imidlertid bare brukes på enheter med USB-port. De fleste eldre datamaskinene har en USB-port, men nyere kan kreve en adapter.

I disse dager kan en USB-flashstasjon holde opptil 2 TB lagringsplass. De er dyrere per gigabyte enn en ekstern harddisk, men de har dominert som en enkel, praktisk løsning for lagring og overføring av mindre filer.

Bortsett fra USB-stasjoner, inkluderer flashminneenheter også SD- og minnekort, som du vil gjenkjenne som lagringsmediet som brukes i digitale kameraer.

Optiske lagringsenheter

CD-er, DVD-er og Blu-Ray-plater brukes til mye mer enn å spille av musikk og videoer - de fungerer også som enheter for lagringsplass. Samlet er de kjent som optiske lagringsenheter eller optiske medier.

Binærkode lagres på disse diskene i form av små støt langs et spor som danner en spiral utover fra midten av disken. Når disken er i drift, spinner den med konstant hastighet, mens en laser inne i diskstasjonen skanner fordypningene på disken. Måten laser reflekterer eller spretter av et støt avgjør om den representerer et 0 eller 1 binært.

En DVD har et tettere spiralspor enn en CD, slik at den kan lagre mer data til tross for at den er i samme størrelse, og en finere rød laser brukes i DVD-stasjoner enn i CD-stasjoner. DVD-er tillater også dobbel lagdeling for å øke kapasiteten ytterligere. Blu-Ray tok ting til et annet nivå, og lagret data på flere lag med enda mindre støt som krever en enda finere blå laser for å lese dem.

  • CD-ROM, DVD-ROM og BD-ROM refererer til skrivebeskyttede optiske lagringsplater. Dataene som er skrevet på dem er permanente og kan ikke fjernes eller overskrives. Dette er grunnen til at de ikke kan brukes som personlig lagringsplass. I stedet for brukes de vanligvis av programvareinstallasjonsprogrammer.
  • CD-R-, DVD-R- og BD-R-formateringsdisker kan skrives til, men kan ikke overskrives. Uansett hvilke data du lagrer på en tom opptakbar disk, blir de lagret permanent på denne disken. Så de kan lagre data, men de er ikke like fleksible som andre lagringsenheter.
  • CD-RW, DVD-RW og BD-RE er overskrivbare. Dette lar deg skrive nye data på dem og slette uønskede data fra dem så ofte du vil. De er blitt forbigått av nyere teknologi som flashminne, men CD-RW-er var en gang det beste valget for ekstern lagring. De fleste stasjonære datamaskinene og mange bærbare har en CD- eller DVD-stasjon.

CD kan lagre opptil 700 MB data, DVD-DL kan lagre opptil 8,5 GB, og Blu-Ray kan lagre mellom 25 og 128 GB data.

Disketter

Selv om de kan være foreldede på dette punktet, kan vi ikke diskutere lagringsenheter uten i det minste å nevne den beskjedne disketten, også kalt "a.k.a.-diskett". Disketter var de første bredt tilgjengelige bærbare, flyttbare lagringsenhetene. Dette er grunnen til at de fleste "lagre" -ikonene ser ut som de gjør, de er modellert etter disketten. De fungerer på samme måte som harddisker, men i mye mindre skala. 

Lagringskapasiteten på disketter oversteg aldri 200 MB før CD-RW og flashstasjoner ble de foretrukne lagringsmediene. IMac var den første personlige datamaskinen som ble lansert uten diskettstasjon i 1998. Herfra avtok diskettens herredømme i over 30 år svært raskt.

Lagringsplass i datamaskinsystemer

En lagringsenhet er datautstyr som primært brukes til lagring av data. Hver stasjonære datamaskin, bærbare, nettbrett og smarttelefon vil ha en form for lagringsenhet i seg. Det finnes også frittstående eksterne lagringsstasjoner som du kan bruke på tvers av enheter.

Video som beskriver hvordan sikkerhetskopiering gjør det enkelt å overføre filer til en ny datamaskin.

Lagringsplass er ikke bare nødvendig for lagring av filer, men også for å kjøre oppgaver og applikasjoner. Enhver fil du oppretter eller lagrer på datamaskinen din, lagres på datamaskinens lagringsenhet. Denne lagringsenheten lagrer også alle applikasjonene og datamaskinens operativsystem.

Siden teknologien har gjort framskritt over tid, har datalagringsenheter også utviklet seg på en vesentlig måte. I dag kommer lagringsenheter i mange former og størrelser, og det er noen få forskjellige typer lagringsenheter som imøtekommer forskjellige enheter og funksjoner.

En lagringsenhet er også kjent som et lagringsmedium eller lagringsmedier. Digital lagringsplass måles i megabyte (MB), gigabyte (GB) og i disse dager terabyte (TB).

Noen enheter for lagringsplass på datamaskinen kan beholde informasjon permanent, mens andre bare kan beholde informasjon midlertidig. Hver datamaskin har både primær- og sekundærminne, med primærminne som datamaskinens korttidsminne, og sekundærminne som datamaskinens langtidsminne.

Primærminne: RAM (Random Access Memory)

Random Access Memory, eller RAM, er primærminnet til en datamaskin.

Når du jobber med en fil på datamaskinen din, lagrer den data midlertidig i RAM-minnet ditt. RAM lar deg utføre daglige oppgaver som å åpne applikasjoner, laste inn nettsider, redigere et dokument eller spille spill. Den lar deg også hoppe fra en oppgave til en annen uten å miste fremgangen. I hovedsak, jo større RAM på datamaskinen din, jo jevnere og raskere er det for deg å utføre oppgaver parallelt.

RAM er et flyktig minne, noe som betyr at den ikke kan holde på informasjon når systemet slås av. Hvis du for eksempel kopierer en tekstblokk, starter datamaskinen på nytt og prøver å lime inn denne tekstblokken i et dokument, vil du oppdage at datamaskinen har glemt den kopierte teksten. Dette er fordi den bare er lagret midlertidig i RAM-minnet ditt.

RAM gjør det mulig for en datamaskin å få tilgang til data i tilfeldig rekkefølge, og dermed leser og skriver mye raskere enn datamaskinens sekundærminne.

Sekundær lagringsplass: Harddiskstasjoner (HDD) og SSD-stasjoner (SSD)

I tillegg til RAM, har hver datamaskin også en annen lagringsstasjon som brukes til å lagre informasjon på lang sikt. Dette er sekundærminnet. Enhver fil du oppretter eller laster ned lagres i datamaskinens sekundærminne. Det er to typer lagringsenheter som brukes som sekundærminne på datamaskiner: HDD og SSD. Mens harddisker er de mer tradisjonelle av de to, overgår SSD-er raskt harddisken som den foretrukne teknologien for sekundær lagringsplass.

Sekundære lagringsenheter er ofte flyttbare, slik at du kan erstatte eller oppgradere datamaskinens lagringsplass, eller flytte lagringsstasjonen til en annen datamaskin. Det er bemerkelsesverdige unntak, som MacBooks, som ikke tilbyr flyttbar lagringsplass.

Harddiskstasjoner (HDD)

Harddiskstasjonen (HDD) er den originale harddisken. Dette finnes magnetiske lagringsenheter som har eksistert siden 1950-tallet, selv om de har utviklet seg over tid.

En harddisk består av en stakk med spinnende metalldisker kjent som platelagerskiver. Hver spinnende disk har billioner av små fragmenter som kan magnetiseres for å representere biter (1-ere og 0-er i binær kode). En aktuatorarm med lese-/skrivehode skanner de roterende platelagerskivene og magnetiserer fragmenter for å skrive digital informasjon på harddisken, eller oppdager magnetiske ladninger for å lese informasjon fra dem.

HDD-er brukes til TV-opptakere, servere, bærbar PC og PC-lagring.

Solid State-stasjoner (SSD)

Solid state-stasjoner dukket opp langt mer nylig, på 90-tallet. SSD-er stoler ikke på magneter og disker, i stedet bruker de en type flashminne kalt NAND. I en SSD lagrer halvledere informasjon ved å endre den elektriske strømmen til kretsene i stasjonen. Dette betyr at i motsetning til harddisker, trenger ikke SSD-er bevegelige deler for å fungere.

På grunn av dette fungerer ikke SSD-er raskere og jevnere enn harddisker (harddisker bruker lengre tid på å samle informasjon på grunn av den mekaniske karakteren til platelagerskivene og hodene), de varer også generelt lenger enn harddisker (med så mange intrikate bevegelige deler er harddiskene sårbare for skader og slitasje).

Utenom nyere PC-er og avanserte bærbare, kan du finne SSD-er i smarttelefoner, nettbrett og noen ganger videokameraer.

Den beste måten å lagre store mengder data på

Hvis du går tom for plass på enhetene dine, er det på tide å se på en alternativ lagringsenhet. Selv eksterne lagringsenheter, som flashstasjoner, kan gå tomme for plass, bli borte eller ødelagt. Derfor er nettskyen den beste måten å lagre alle filene dine på. Det er tryggere, raskere og lettere tilgjengelig.

Tenk utenfor den harddiskformede boksen

Sammenlign abonnementtyper