Skip to content (Press Enter)

Typer lagringsenheter

Bli kjent med flere måter å få bedre digital lagringskapasitet på, og finn den rette løsningen for deg.

true

Å finne ut hvordan du skal lagre dyrebare bilder og viktige filer kan virke overveldende. Men husk at lagringskapasiteten ikke lenger er avhengig av kapasiteten til datamaskinen din. Det finnes mange alternativer i ulike priskategorier for å lagre filer og samtidig spare lagringsplass på datamaskinen, telefonen eller nettbrettet. Vi oppsummerer alternativene – fra nettskylagring til harddisker.

Skylagring

Nettskylagring er den nyeste og mest allsidige typen datalagring. «Skyen» er ikke et sted, men en enorm samling servere i datasentre over hele verden. Når du lagrer et dokument i nettskyen, lagrer du det på disse serverne. Fordi nettskylagring lagrer alt på nett, blir ikke datamaskinens sekundære lagringsplass brukt, og du kan spare plass

Dette alternativet har betraktelig større lagringskapasitet enn fysiske alternativer, som USB-flashenheter, harddiskstasjoner (HDD) og halvlederstasjoner (SSD). Med nettskylagring slipper du å lete gjennom enheter for å finne riktig fil, og du kan reise lett. (I tillegg slipper du å havne i en knipe: Faktisk fikk grunnleggeren vår ideen til Dropbox fordi han glemte å ta med USB-flashenheten til et viktig møte i en annen stat!)

I en tid med stadig mer fjernarbeid, foregår databehandling i økende grad i skyen: Det fungerer som en bro mellom medarbeidere som jobber asynkront og gjør avstandssamarbeid – som overføring av en stor fil til en kollega – til en smal sak. 

Ikke minst får du neppe dataene tilbake hvis du ødelegger eller mister en harddisk eller USB-flashenhet. Med nettskylagring unngår du alle disse risikoene - alle data blir sikkerhetskopiert og er tilgjengelige når som helst og hvor som helst, så lenge du har tilgang til internett.

Digital datalagring måles i megabyte (MB), gigabyte (GB) og terabyte (TB). Dropbox er en leverandør av nettskylagring som gir deg 5 terabyte (TB) eller mer med lagringsplass, slik at du slipper å bruke opp diskplass på datamaskinen.

Sikkerhetskopiering på Internett

Nettskylagring er en fantastisk løsning for å lagre individuelle filer og mapper, men du bør også sikre alt innhold med en sikkerhetskopi på nett. Med Dropbox Backup – som inngår i alle abonnementene våre – trenger du ikke engste deg for at datamaskinen skal bli ødelagt, tapt eller stjålet. Kopier av filene og mappene blir automatisk sikkerhetskopiert til nettskyen, og du kan gjenopprette dem derfra. Det er også nyttig hvis du vil konfigurere en ny stasjonær eller bærbar datamaskin: I stedet for å måtte lete opp alt innhold fra ulike stasjoner eller nettskykontoer, kan Backup klargjøre den nye datamaskinen med noen få klikk.

Video som beskriver hvordan sikkerhetskopiering gjør det enkelt å overføre filer til en ny datamaskin.

Datamaskinlagring: RAM og eksterne lagringsenheter

Primær lagringsplass i datamaskinsystemer: Random Access Memory

Random Access Memory, eller RAM, er den primære lagringsplassen i en datamaskin – maskinvaren der operativsystemet (OS), programmer og data som er i bruk oppbevares, slik at enhetens prosessor enkelt kan nå dem. Alle filer du oppretter eller lagrer i datamaskinen blir lagret der midlertidig. Alle datamaskiner har både primær og sekundær lagringsplass. Det er nødvendig for å lagre filer og kjøre oppgaver og programmer.

Når du jobber med en fil på datamaskinen din, blir data midlertidig lagret i RAM. Takket være RAM kan du utføre daglige oppgaver som å åpne programmer, laste inn nettsider, redigere et dokument eller spille spill. Du kan også hoppe fra en oppgave til en annen uten at det går ut over progresjonen. Generelt kan vi si at jo større RAM-minne datamaskinen har, desto enklere vil det være å sjonglere oppgaver.

Sekundær lagringsplass

Alle datamaskiner har også en annen lagringsstasjon – en sekundær lagringsplass – som blir brukt til å lagre informasjon over tid. (Forklaring: Du trenger RAM til det du gjør akkurat nå, men med sekundær lagring kan du gjenoppta arbeidet senere.) Alle filer du oppretter eller laster ned blir lagret i datamaskinens sekundære lagringsplass. Generelt kan vi si at det er to typer lagringsmedier som blir brukt som sekundær lagringsplass i datamaskiner: harddiskstasjoner (HDD) og halvlederstasjoner (SSD).

Sekundære lagringsenheter er ofte flyttbare – med noen unntak, som MacBook – slik at du kan bytte ut eller oppgradere datamaskinens lagringsplass, eller flytte lagringsstasjonen til en annen datamaskin.

Eksterne lagringsenheter

I tillegg til lagringsplassen i datamaskinen kan du kjøpe eksterne, frittstående lagringsstasjoner, som gjør det enklere å overføre filer fra en enhet til en annen. (Hvis du etter hvert velger å overføre filer fra eksterne stasjoner til nettskyen, kan vi hjelpe deg med det også!

Eksterne harddisker og SSD-er

Du kan få både HDD og SSD som eksterne stasjoner. Av de eksterne alternativene er det vanligvis disse som har størst lagringskapasitet. Eksterne HDD har som regel opptil 22 terabyte (TB) med lagringsplass, og eksterne SSD som regel opptil 8 TB.

Eksterne HDD og SSD fungerer på nøyaktig samme måte som den interne motparten og kan kobles til de fleste datamaskiner. De fungerer greit når du skal overføre filer på tvers av enheter, men er litt tungvinne løsninger.

Harddiskstasjoner (HDD)

Harddiskstasjonen (HDD) er den originale harddisken. Disse magnetiske lagringsenhetene har eksistert siden 1950-tallet, selv om de har utviklet seg over tid. HDD blir brukt til TV-opptakere, servere og lagring i stasjonære og bærbare datamaskiner.

Halvlederstasjoner (Solid State Drives, SSD)

Halvlederstasjoner dukket opp langt mer nylig, på 1990-tallet. I motsetning til harddiskstasjoner, bruker ikke SSD magneter og disketter, men en type flashminne som kalles NAND. I en SSD lagrer halvledere informasjon ved å endre den elektriske strømmen til kretsene i stasjonen. SSD jobber ikke bare raskere og smidigere enn HDD, de varer også som regel lenger. (HDD kan få skader og slitasje.) Utenom nyere PC-er og avanserte bærbare datamaskiner, kan du finne SSD i smarttelefoner, nettbrett og enkelte videokameraer.

Flashminneenheter

En enhet for flashminne – også kalt USB-pinne eller minnepinne – inneholder trillioner med sammenkoblede flashminneceller som lagrer data.

Disse små, bærbare lagringsenhetene har lenge vært et populært valg for ekstra datalagring, og de har plass til opptil 4 terabyte. Før det ble raskt og enkelt å dele filer på nett, var USB-flashstasjoner avgjørende for å kunne flytte filer enkelt fra en enhet til en annen. Men de kan bare brukes på enheter med USB-port. De fleste datamaskiner har en form for USB-port, men for nyere typer, som USB-C, kan det være at du må ha en adapter.

I tillegg til USB-stasjoner inkluderer flashminneenheter også SD- og minnekort, som du vil gjenkjenne som lagringsmediet som blir brukt i digitale kameraer.

Optiske stasjoner

CD-Rom, DVD og Blu-Ray brukes til mye mer enn å spille av musikk og videoer - de fungerer også som lagringsenheter. De kalles optiske lagringsenheter, eller optiske medier, og bruker lasere for å lese binære koder – bittesmå ujevnheter langs et spor som går i spiral utover fra midten av disken. CD kan lagre opptil 700 MB med data, DVD-DL kan lagre opptil 8,5 GB, og Blu-Ray kan lagre mellom 25 og 128 GB med data.

Disketter

Selv om den kan være foreldet nå, kan vi ikke snakke om lagringsenheter uten i det minste å nevne den beskjedne floppy-disken, også kalt diskett. Disketter var de første bredt tilgjengelige bærbare og flyttbare lagringsenhetene. Lagringskapasiteten til disketter har aldri overgått 200 MB, og iMac var den første datamaskinen på markedet uten diskettstasjon i 1998.

Den beste måten å lagre store mengder data på

Hvis du går tom for plass på enhetene dine, er det på tide å se på en alternativ datalagringsenhet. Selv eksterne lagringsenheter, som flashstasjoner, kan gå tomme for plass, bli borte eller ødelagt. Derfor er nettskyen den beste måten å lagre alle filene dine på. Det er tryggere, raskere og lettere tilgjengelig. Vi sees der!

Tenk utenfor den harddiskformede boksen

Sammenlign abonnementtyper