Forstå harddisker
En harddisk er en maskinvare som brukes til å lagre digitalt innhold og data på datamaskiner. Hver datamaskin har en intern harddisk, men du kan også få eksterne harddisker som kan brukes til å utvide lagringsplassen til en datamaskin. Her vil vi utforske de forskjellige typer harddisker og deres fordeler og ulemper.
Dette er sekundærminnet
Alle datamaskiner krever stasjoner som lagrer data på lang sikt. Dette er kjent som sekundær lagring, og RAM (Random Access Memory) på en datamaskin er dens primære lagring.
Sekundær lagringsplass: Harddiskstasjoner (HDD) og SSD-stasjoner (SSD). Selv om du kan se at SSD-er referert til som typer harddisker, er dette ikke så nøyaktig, og det er viktig å forstå forskjellen mellom en HDD og en SSD.
Hva er HDD?
Den mer "tradisjonelle" typen harddisk er HDD.
Harddiskstasjoner består av magnetiserte disker — kjent som tallerkener — som spinner raskt, vanligvis et sted mellom 5.400 og 15.000 o/min. Jo raskere en magnetisk disk roterer, desto raskere får datamaskinen tilgang til informasjon fra den.
Alle digitale data kommer i form av binær kode — en serie med ettall og nuller som kan representere hvilken som helst informasjon. Lese-/skrivehodene på en harddisk brukes til å legge inn disse og nullene ved å magnetisere deler av tallerkenen. Hver lille del av tallerkenen huser litt, som vil være lik enten 1 eller 0. Hodet kan oppdage magnetismen til hver del, og dermed "lese" informasjon fra den. Det samme hodet som kan "lese" data, kan også "skrive" det ved å endre magnetiseringen av bitene på en tallerken.
Hver gang det gjøres en endring — for eksempel at en ny fil blir lagret eller en fil blir slettet — vil hårddiskens hode justere tallerkenens magnetisme deretter. Du kan se det som en platespiller, med vinylplaten som tallerkenen som inneholder informasjonen, og armen er hodene som skanner den informasjonen.
Fordi data lagres magnetisk, er harddisker ikke-flyktige enheter, noe som betyr at de beholder data selv når datamaskinen er slått av.
I disse dager kan interne harddisker nå en maksimal kapasitet på 20 TB. Siden fremkomsten av SSD brukes harddiskene sjelden som datamaskinens sekundære lagring, men er fortsatt pålitelige som et eksternt lagringsalternativ.
Hva er SSD?
SSD-er (solid state-stasjoner) er den nyere typen harddisk. De har blitt det foretrukne formatet for avanserte bærbare datamaskiners interne harddisker, og alle smarttelefoner og nettbrett bruker også en form for SSD.
Solid state-stasjoner bruker flash-minne, som også er det som brukes i USB-flash-stasjoner og minnekort for digitale kameraer. I en SSD lagrer halvledere informasjon ved å endre den elektriske strømmen til kretsene i stasjonen. Fordi de ikke har bevegelige deler, fungerer de ikke bare raskere (ettersom du ikke trenger å vente på at disker snurrer og hoder for å samle informasjon), har de en tendens til å vare lengre enn harddisker.
SDD-er er mye dyrere å produsere, så selv om de blir stadig mer utbredt som den primære harddisken for avanserte bærbare datamaskiner og PC-er, er harddisker fremdeles foretrukket av mange som et billigere eksternt alternativ.
En kort historie om harddisken
Etter å ha eksperimentert med magnetbånd som et middel for datalagring, ble den første kommersielle harddisken konstruert i 1956 av et team hos IBM ledet av Reynold B. Johnson.
Teamet hos IBM oppdaget at de kunne lagre data på magnetiserte metallplater som kan overskrives med ny informasjon, noe som førte til konstruksjonen av det første harddisksystemet, kjent som RAMAC (Random Access Method of Accounting and Control).
Den originale harddisken var omtrent på størrelse med to kjøleskap, med totalt 50 24-tommers fat som snurret 1200 o/min. Til tross for størrelsen hadde RAMAC en lagringskapasitet på bare 5 MB — omtrent på størrelse med ett bilde, og til tross for kapasiteten kostet den omtrent $ 10 000 per megabyte.
RAMAC ble plassert på IBMs datasentre til IBM introduserte flyttbar lagring på 1960-tallet. 1962s IBM 1311 Disk Storage Drive inneholdt 2,6 MB på seks 14-tommers fat. Disse var omtrent på størrelse med en oppvaskmaskin.
Personlige stasjonære datamaskiner dukket opp på 70-tallet, og samtidig utviklet IBM de første diskettene. Disketten ble først utgitt i 1971, og var den første lett bærbare magnetiske disken. Du kan betrakte det som den første eksterne harddisken. Disketter ble standarden for lagring av disker til skrivbare CD-er og USB-flash-stasjoner utbredt rundt århundreskiftet. Den første lese/skrive-harddisken for personlige datamaskiner ble utgitt i 1972 av Memorex.
I 1980 hadde mange store selskaper sluttet seg til HDD-spillet, og Shugart Technologys ST-506-stasjonen ble den mest kompakte HDD-en som var tilgjengelig på den tiden, på 5,25 tommer med en kapasitet på 5 MB. IBM ga i mellomtiden ut IBM 3380, som var den første harddisken som tilbød 1 GB lagringsplass.
I 1983 avduket Rodime RO352, den første 3,5-tommers HDD-en, med to fat og en kapasitet på 10 MB. 3,5-tommers harddisker ville snart bli standarden for stasjonære datamaskiner, og brukes fremdeles den dag i dag (med bærbare harddisker på 2,5 tommer).
Det var på 80-tallet at de eksterne harddiskene som vi er kjent med i dag begynte å ta form, og etter hvert som den fysiske størrelsen på eksterne harddisker krympet, vokste harddiskkapasiteten.
Hva er en harddisk?
Enkelt sagt, en harddisk lagrer data. På en datamaskin inkluderer dette alle bildene, videoene, musikken, dokumentene og programmene dine, og utover det er koden for datamaskinens operativsystem, rammer og drivere også lagret på harddisker. Digital lagringsplass måles i megabyte (MB), gigabyte (GB) og i disse dager i terabyte (TB).
Dette er forskjellig fra RAM (Random Access Memory), som er midlertidig datamaskinlagring som krever elektrisitet for å lagre data, noe som gjør det til et flyktig minne — den lagrer bare data når datamaskinen er slått på. RAM brukes ikke til personlige data, bare datamaskindata. Datamaskinen din trenger minne for å fungere jevnt og lar deg hoppe fra oppgave til oppgave eller applikasjon til applikasjon uten å miste stedet du befant deg på. RAM er kjent som primærlagring, mens harddisker og SSD-er faller under sekundær lagring.
En harddisk er en lagringsenhet som kreves for å beholde filene og dataene dine på lang sikt. Enhver fil du oppretter eller lagrer på datamaskinen din, lagres på datamaskinens lagringsenhet. En harddisk er som et arkivskap for dine digitale filer.
Hva er en ekstern harddisk?
En ekstern harddisk er en harddisk som ikke er innebygd i en datamaskin. Dette er bærbare enheter som du kan koble til hvilken som helst datamaskin for å få tilgang til dataene den lagrer. Selv om interne harddisker er direkte koblet til datamaskinens hovedkort og lagrer operativsystemdata, rammer, drivere og programvare i tillegg til filene dine, brukes eksterne harddisker hovedsakelig til lagring av personlige filer.
En datamaskins harddisk kan vanligvis fjernes og oppgraderes, men dette er en vanskelig oppgave, så mange velger eksterne harddisker når datamaskinen begynner å bli tom for plass.
I disse dager kan eksterne harddisker romme opptil 20 TB data, over en million ganger mer enn den aller første harddisken hadde å tilby i 1956. Disse kapasitetene, kombinert med portabilitet og rimelighet for eksterne harddisker, gjorde dem til den beste løsningen for å øke kapasiteten til en datamaskin, inntil skylagring.
Ulemper ved å bruke eksterne harddisker til lagring
Sammenlignet med å bare bruke datamaskinens interne lagringskapasitet, er eksterne harddisker en fordelaktig løsning, men de kommer med noen få risikoer og begrensninger som er viktige å vurdere.
Som en intern harddisk, har eksterne harddisker risiko for tap av data. Dette kan skyldes angrep som skadelig programvare eller virus, eller det kan skyldes naturlig skade og forringelse som for mye sollys eller varme, eksponering for væsker, støv eller forstyrrelser fra andre magnetiske felt.
Med de mange intrikate bevegelige delene som får en harddisk til å fungere, er de ganske sårbare for skader, spesielt hvis du tar dem med deg uansett hvor du går. Hvis en harddisk er skadet, kan det hende du fortsatt kan hente dataene som er lagret på tallerknene, men dette vil være en komplisert og sannsynligvis kostbar prosess. I en datamaskin er en harddisk en av de mest skjøre maskinvarene på grunn av bevegelige deler.
I tillegg er den gjennomsnittlige harddisken ikke passordbeskyttet eller kryptert, så hvis den noen gang blir feilplassert eller stjålet, kan din personlige informasjon lett bli kompromittert.
Mange eksterne harddisker støtter også bare visse operativsystemer, eller kan bare støtte ett operativsystem om gangen. Du kan ha en MacBook og en Windows-PC og oppdage at harddisken din ikke klarer å lese og skrive på begge enhetene, noe som kan være en plage hvis du vil bruke harddisken til å overføre filer fra den ene til den andre. Mange harddisker må formateres — og dermed miste alle data — før du kan konfigurere den til å skrive på et annet operativsystem.
Bruke skylagring i stedet for harddiskstasjoner
Ankomsten av skylagring presenterte en løsning på begrensninger og risiko ved harddisker, og tilbyr et tryggere og mer tilgjengelig datalagringsalternativ. Lagring av en fil i skyen betyr at du lagrer den på nettet, hvor den ikke tar opp plass på enheten din.
Med Dropbox kan du ha opptil 3 TB lagringsplass på en personlig konto som kan brukes til nesten hvilken som helst filtype, og så mye lagringsplass du trenger med Dropbox Business Advanced- og Enterprise-kontoer.
I stedet for å måtte kjøpe en ny ekstern harddisk når den du har er full, kan du bare utvide nettskylagringen uten å bruke mer fysisk plass. Når du har lagret filer på eksterne harddisker, kan det være vanskelig å finne filen du leter etter. Med nettskylagring har du alt på ett sted og kan enkelt få tilgang og søke fra alle enheter som har internettforbindelse. Eksterne harddisker kobles ofte til datamaskiner via USB, og kan da bare kobles til enkelte enheter. Med nettskylagring får du tilgang ikke bare på stasjonære og bærbare datamaskiner, men også på nettbrett og smarttelefoner. Og hvis du vil overføre innhold som er lagret på eksterne harddisker til nettskyen, kan du bruke sikkerhetskopiering av ekstern harddisk. Da får du til og med tilgang til innhold mens du reiser.
Dropbox bruker servere som ligger i datasentre over hele verden. Du kan ikke ved et uhell slippe skyen og ødelegge filene på samme måte som en ekstern harddisk — alt er digitalisert og alt er trygt. Når du lagrer filer i Dropbox, lagrer du dem på et kryptert, beskyttet område som er langt mindre utsatt for tyveri enn den tradisjonelle harddisken.
Dropbox er en trygg, allsidig løsning for sikkerhetskopiering og lagring av filer, noe som sparer lagringsplass på datamaskinen og du slipper bryet og risikoen med å beholde viktige data på eksterne harddisker.